Temakveld om mannskap og team

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 7. Des 2017

Temakveld, Onsdag 10. Januar klokken 18:00, Fjærholmen

 


Foto: Seilmagasinet

 

Lagbygging/ånd om bord, på tur og regatta

Andreas Wettre har skrevet flere artikler i Seilmagasinet om utvikling av team ombord i seilbåt. Som skipper ombord i Bilbo har han erfaring i å bygge team og har lykkes med å utvikle et stabilt team som har seilt sammen i mange regattaer og på en del turer.

Andreas Wettre er spesialist på å utvikle ledergrupper og gjør dette som konsulent i Giramar Consulting - han har tatt med seg mye av det han har lært og utviklet i dette området, også koblet til forskning, og anvendt det inn i seilingen som en arena. Noe av dette handler om å etablere et mestringsklima ombord, som kan være like relevant for tur som for regattaseileren. Andreas er opptatt av å gjøre kvelden til å bli mest mulig relevant for alle deltakerne, noe som betyr at det blir en miks av foredrag og diskusjon. 

 

 Innebygd bilde 1

Andreas Wettre




N24 til salgs eller utleie

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 6. Des 2017

N 24 er til salgs eller til leie.

Vi har pusset opp båten for 35000. Ny (brukt) mast og nye genua leads. 

Båten selges for 12000 eller 20000 med henger.


Er du i tidsklemma? 

Da kan du tenke på å leie. 20000 året inkludert brygge og opplag pluss utsetting opptak og vedlikehold.

Vi vil prøve utleie og søker folk som vil prøve dette.


Spre nyheten :)





Vellykket første Klassisk Havneregatta

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 2. Okt 2017



Den aller første Klassiske Havneregattaen ble gjennomført i Tønsberg Havn, lørdag den 19. August 2017.

Klassisk havneregatta ble gjennomført med 14 båter. Største klasse ble IOD Princess. 

Fire båter stilte fra Færdersnekkene og fire båter stilte i rating klassen.

Der deltok en yngling, en andunge, en fem-meter og 6-meteren Mosquito som var eldste båt, over 100 år gammel.

Det ble gjennomført fire seilaser med separate starter for hver klasse. Det var veldig skiftende og utfordrende vindforhold men alle var fornøyd med dagens seilaser.

Vi har lært mye og samlet erfaringer og vil forbedre oss til neste år. Men det var særdeles god stemning på festen etterpå som fant sted på Tollboden Spiseri. Der var det premieutdeling og sosialt samvær.

Resultater ble:

PLASS Seilnummer Båt Skipper race1 race2 race3 race4 SUM
1 NOR 22 NN Otto Berg 3 1 1 4 9
2 NOR 23 Tartar Reidar Sørensen 2 2 5 1 10
3 NOR 6 Seksern Steinar Wøyen 1 6 6 2 15
4 NOR 8 Foynlandsjenta Egil Langemyhr 4 5 4 3 16
5 NOR 14 Nøtterøjenta Birger Sevaldson 5 4 3 5 17
6 NOR 25 Nirvana Terje Johnsen 7 (DNF) 3 2 6 18
7 NOR 30 Årøyjenta Thomas Andersen DNC DNC DNC DNC  
FÆRDERSNEKKE
PLASS Seilnr Båt Skipper race1 race2 race3 race4 Poeng
1 NOR 19 Toff Tore Marthinsen 1 1 1 1 4
2 NOR 15 Frøy Gunnar Fredriksen 2 3 3 2 10
3 NOR 9 Vesla Ulf Ulriksen 3 2 4 3 12
4 NOR 43 Live Arnt Erik Holter 4 4 2 5 (DNC) 15
RATINGKLASSE
PLASS Seilnr Båt Skipper Type Rating race1 race2 race3 race4 Poeng
1 NOR 2 Mosquito Stig Hvinden 6m 1,02 1 1 3 1 6
2 NOR 74 Duckface Dag Bertheussen Andunge 0,94 2 2 1 2 7
3 NOR 84 NN Carl Jostein Breian 5m 0,99 3 3 2 3 11
4 NOR 344 Kylling Thor Erik Karlsen Yngling 0,01 4 4 14 13

Otto Berg i Princess N22 mottok vandrepokalen for vinne ri største klasse.

Carl Jostein Breian og Terje Johnsen fikk premier for beste stil (N14 var diska pga store problemer med habilitet :)  )

Ellers ble det loddet ut en rekke fine premier sponset av Aker Seil.

For å lese mer detaljert om regattaen se her: 

https://www.sailracesystem.no/...

På land var det også aktivitet med Princess N5 ("Femern") stilt op på henger på brygga. Det vekket interesse og spørsmål fra publikum. Mike Aldrige var tilstede for å snakke med interesserte. 

Her er noen flere bilder:







OM båten

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 25. Apr 2017


IOD Princess har en spesiell historie. Den ble konstruert av Henrik Aas i 1961. Han var sønn av den legendariske Bjarne Aas som konstruerte IOD. Man tror faren hadde en finger med i konstruksjonen. Princess ble bygget på Bjarne Aas' verdensberømte båtbyggeri Isegran ved Fredrikstad i tidsrommet 1962-68.

Princess er en 3-manns kjølbåt med storseil, fokk og spinnaker. Den er 8,12 m lang, 1,96 m bred, veier 1450kg hvorav 850 kg sitter i blykjølen. Skroget er bygget etter lestebåtprinsippet. Masten står på dekk. Dette var et svakt punkt inntil det fra ca. 1990 ble tillatt å montere en forsterkning under dekk. Dette ga mulighet for en strammere og mer stabil rigg, og samtlige båter har nå forsterkning. Båten har en liten kahytt med to benker slik at man til nød kan overnatte ombord.
Princess er veilseilende og hurtig. Selv om den virker enkel er den en utfordrende regattabåt. Den har brøkdelsrigg med rettvinklete salingshorn, strutstag og undervant som peker såvidt akterover. Akterstaget blir derved viktig ved trimming av mast og forstag.
Det ble bygget noe over 40 båter, den siste sjøsatt i 1968. Bjarne Aas døde i 1969. Henrik Aas overtok driften av verftet, men lyktes ikke på samme måte som faren. I 1969 ble verftet slått konkurs. Bjarne Aas' svigersønn Odd Hals etablerte deretter A/S Bjarne Aas Yachtverft Ltd, men ingen flere Princess ble produsert.
Det ble vurdert å bygge båten i plast, senere ble det også vurdert å gi båten aluminiumsmast. Begge deler ble nedstemt av Princessklubben.

De fleste båtene ble solgt til Oslo distriktet. Ca. 15 båter ble solgt til Sverige, enkelte til Danmark, Finland, England og USA. Det ble en aktiv regattaklasse i indre Oslofjord. På slutten av 60-tallet ble Vestfold interessert i båten og det kom båter til Tønsberg og Sandefjord.


Her følger en oppsummering av Princessens historie frem til 1992 Princessens 30 års jubileum.



            PRINCESSKLUBBENS HISTORIE.


I 1978 begynte Bjarne Aas å pusle med tanken om en ny båttype til erstatning for I.O.D, og tegnearbeidet til en mindre I.O.D Princess One Design tok form. I bakre del av denne historikken du finne  spesifikasjonene og beskrivelsene Henrik Aas la til grunn for å skape en ny båttype.


Henrik Aas syslet med tanken om å få båten godkjent som O.L. klasse etter Draken, men glassfibertiden hadde kommet så Solingen gikk av med seieren.


                       1963


Den første Princess var ferdig i 1962 og levert til Halvor Ditlev Simonsen i 1963. Det har vært vanskelig å finne ut hvor mange båter som ble bygget inntil Bjarne Aas båtbyggeri ble nedlagt.


Vi har pr. dato 27 båter i Norge, vi kjenner til 2 i Danmark og har hørt at det finnes en på Bermuda. En båt vet vi ble ødelagt i Sverige.


                       1964


Innledningen til Princessklubbens etablering ble tatt av Jan Erik Dyvi i et brev til en annen Princesseier, Jan Th. Gamnes, i et brev datert 21 desember 1964. I brevet foreslo Dyvi at de som hadde kjøpt Princess skulle samles på hans kontor for å diskutere muligheten av å starte en klasseklubb.

                       1965


5 jan. 1965 kl. 1200 møtte følgene:


Olav Ditlev Simonsen, Jan Johannesen, Halvor Ditlev Simonsen, Jan Thore Gamnes, Fredrik Horn, Jan Erik Dyvi, Finn Hoel og Finn Askvold.


Møtets dagsorden:


Sommerens regattaopplegg.

Vedtekter for klassen.

Eventuell start av klasseklubb.

Eventuelt valg av styre.


Man blir enige om berettigelsen av klasseklubb og følgende styre ble valgt:

Jan Erik Dyvi Formann

Jan Johannesen - Jan Tore Gamnes - Halvor Ditlev Simonsen.


4                                                      4


Samtlige ble enige om å stille i landsregattaen i Horten. Man satte opp en pokal for seilasene på Hankø samme år. Man var ikke snauere enn at man gikk i gang med å tenke lagseilas med langveisfarende gjester fra Manhasset Bay Yacht Club i New York, en forbindelse som skulle resultere i mange hyggelige minner for Princesseiere.


Nu var klubben et faktum og arbeidet med lover, vedtekter for klassen satt i gang, og Princesspokalen satt opp.


Følgende båter var med i den første seilas om Princesspokalen på Hankø sommeren 1965:


S 1 (21) Rigole   Bror Haglund Gøteborg K.S.S

S 2 (22) Phanter  Leif Wikstrøm Lysekil

S 4 (24) Nike     Gøran Lundberg Gøteborg K.S.S

N 1      Pir      Halvor Ditlev Simonsen

N 2      Buri     Olav Ditlev Simonsen

N 3      Høka     Fredrik Horn

N 4      Siesta   Jan Erik Dyvi

N 5      Jato     Jan Johannesen

N 6      N.N      Finn Askvold

N 7      Princess Brødrene Gamnes

N 8      N.N      Knut Spæren

N10      Marianne Jørgen Jahre jr.


Dessverre har det ikke vært mulig å finne resultatliste.


I møte for Princesseiere i februar 1966 ble Halvor Ditlev Simonsen valgt til formann, da Dyvi solgte sin båt. Hovedhensikten med møte var å innhente tilbud på 10 sett seil, og her ble loven om felles innkjøp av seil innledet.


Båten var opprinnelig satt opp med seil sydd av Ramsey, og man var meget misfornøyde med fokkens form. Det ble tatt kontakt med den svenske Princessklubben for å få laget en ny seiltegning, men dette strandet. De norske eierne gikk imidlertid inn for å lage nye seil etter modifiserte seiltegninger, og dette ble godkjent i et møte i april samme år.


Man bestilte de 10 første sett fra Danmark og prisen for fokk og storseil var den gang kr. 1945,- og man fikk 10%.



                        1966

I et brev av 29 april 1966 til Princesseiere beklaget Ditlev Simonsen sterkt at svenskene ikke ville være med på å forandre seiltegningen. " Nu må vi heise de gamle fillene når vi skal møte utlendingene", var hans kommentar.



Den 13 august 1966 startet den første lagseilasen mot Manahasset Bay Yacht Club på Hankø. Det var 10 båter på startstreken, 5 lag fra hver nasjon.


Det norske laget bestod av:

Knut Spæren Lagkaptein. Jan Bjerke, Jan Johannesen.

Johan Nyquist, Petter Jakob Sørensen.


Etter mange og jevne seilaser gikk Norge til slutt av med seieren. Dette var et meget vellykket arrangement som gjorde sitt til at amerikanerne ikke var vanskelig å få til Norge senere.


Samme høsten ble Princessene benyttet til K.N.S gubberegatta, hvor Kong Olav var en av rormennene. Vi har ikke klart å finne ut hvilken båt som har hatt kongens hånd på rorpinnen. Hadde dette vært mulig ville vel prisen automatisk gått opp noen tusen kroner.


                      1967.


I et møte i Stockholm 8 mars 1967 ble man enige om at også svenskene skulle gå over til de nye seilspesifikasjonene, og vedtektene for The International One Design Class ble vedtatt.


På generalforsamlingen 10 mai 1967 ble Bjarne Aas båtbyggeri sterkt kritisert for at man drev liten P.R virksomhet for Princessene. Det var ikke utstilt noen båt på Sjøen For Alle, og det ble gjort lite for å få jevn tilstrømning av nye båter.


Man hadde mottatt spesielle negative reaksjoner fra den svenske klasseklubben, og den første spiren var lagt for at alle svenskene senere var interesserte i å selge hele sin flåte på 11 båter.


I høstmøte 14 desember 1967 ble Anne Høeg valgt til ny formann. I og med at det nu var 6 båter tilsuttet Sandefjord Seilforening ble det besluttet å be seilforeningen om å arrangere en ny lagseilas mot Manahasset i begynnelsen av august 1968. Det hadde ikke vært mulig å få sendt et lag fra Norge i 1967 grunnet økonomi.

                    1968


I et møte 27 februar 1968 ble spørsmålet å støpe Princessen i plast tatt opp. Svenskene var sterkt interesserte, men forslaget ble nedstemt med stort flertall.


Sommeren 1968 ble det ny lagseilas mot amerikanerne.


                                                       

På det norske laget deltok:


Eirik Aker Iversen, Knut Andersen, Carl G. Lie,

Knut Spæren, Knut Andersen, Anne Høeg.


Det ble en knepen seier til det norske laget etter dramatiske og spennende seilaser. Coctailparty ble arrangert hos Jørgen Jahre og det var stor middag ombord i Kosmos 4.


På møte 11 desember 1968 ble Jørgen Jahre jr. valgt til formann, og han nedla et kjempearbeide for klubben ved å gjennomføre hjemkjøpet av 11 båter fra Sverige. Siden det ikke ble tilførsel av nye båter så ikke svenskene noe fremtid for klassen, og av de 12 båtene som var registrert gikk altså 11 inn for å selge samlet til en pris av kr. 10,000,- Svenske kroner pr. båt.


Jørgen Jahre jr., Thor Dahl og Kaldnes mek. Verksted stilte midler til rådighet for å få båtene til Norge.


                         1969


Båtene ankom med jernbane våren 1969. Ved ankomsten godtok man ikke den båt som i dag har nr. 24 da det var skader på kjølen, Veritas besiktiget og denne skaden ble utredet og man reduserte kjøpeprisen. Den ble derfor holdt utenfor supsidieordningen.


De andre båtene ble fordelt med 5 båter i Sandefjord og 6 til Tønsberg. 24 ble senere kjøpt til Sandefjord. I klubbens arkiv har vi all korrespondanse mellom Jørgen Jahre jr. og grev Pedre Bonde som var kontaktmann i Sverige. Det var den gang stor aktivitet for å skaffe eiere til de nye båtene, interessen var stor, men penger var ikke lett å oppdrive, selv om båtene ble solgt for kr. 10,000,- supsidiert. Båtene fra Sverige fikk nummer fra 21 til 31.


Dette året ble følgene uttatt for å seile mot Manahasset i U.S.A .


Kåre Berntsen, Ole Chr. Andersen, Knut Spæren, Anne Høeg

og Carl G. Lie.


Dessverre strandet en reise til U.S.A nok en gang.


Nu var det blitt øket aktivitet i klubben og på general-

forsamlingen 10 oktober 1969 stilte 17 båteiere opp , rekord inntil da. Av saker som stod på dagsorden kan nevnes at det ble vedtatt at man kunne kjøpe seil hvert annet år. Det ble også tillatt med regulertbart akterstag, men forslaget til rorforlenger ble nedstemt.


Amerikanerne gav seg ikke og ville gjerne komme over å seile lagseilas også sommeren 1970. Fra et styre på 3 medlemmer gikk en nu over til 4 stk. Jahre tok gjenvalg som formann. Firma Bjarne Aas var nu kommet i økonomiske vanskeligheter og den siste Princess som ikke var helt ferdig, nr. 20, ble kjøpt av Jørgen Jahre jr.


Dette året tok eierne av nr. 6, 7 10 og 15 kontakt med klubben, da de var interesserte i å selge sine båter.

Dessverre klarte ikke klubben å skaffe kjøpere, noe som resulterte i at nr. 6 gikk til Sverige, nr. 7 og 15 til Danmark. Jørgen Jahre jr. kjøpte nr. 10 fra Aksel Bruvik i Bergen slik at denne ble i landet.


Ved oppløsning av Bjarne Aas Båtbyggeri forsøkte klubben å få kjøpt tegningene og rettighetene til Princessen, men med den prisen som ble forlangt, lot dette seg ikke gjennomføre. Svigersønn til Bjarne Aas, Odd Hals overtok disse rettighetene.


                        1970


Regattasesongen 1970 ble meget aktiv, både i Sandefjord og Tønsberg, samt i landsregattaen i Horten. Spørsmålet om seil og reserveutstyr opptok styret sterkt, og 10 sett seil ble bestilt hos Elvstrøm. Man opptok et lån i Vestfoldbanken på kr. 8,000,- for kjøp av bommer og master, og garanti for dette lånet ble gitt av Jørgen Jahre jr., Ole Chr. Andersen og Carl G. Lie. Den påtenkte lagseilas mot Manahasset ble utsatt grunnet den økonomiske krisen i U.S.A.


                      1971


På generalforsamlingen i 1971 frasa Jørgen Jahre jr. seg gjenvalg, og Erik Carlsen ble ny formann. Aktiviteten i denne sesongen hadde vært dalene og det ble oppfordret til større aktivitet. Man satte medlemskontingenten til kr. 30,- og første del av lånet, kr. 4000,- ble nedbetalt. Fortsatt ble forslaget til rorforlenger nedstemt. En seiler hadde skilt seg ut som vinner, Ole Chr. Andersen var blitt suveren.


                      1972


I 1972 fikk man gjenvalg på styret, og igjen henvendelse om lagseilas mot Manahasset. Denne ble fastsatt til august 1973 og ble lagt til Sandefjord. Samtlige vandrepremier og pokaler ble dette året vunnet av Ole Chr. Andersen .





                      1973.


Sesongen 1973 ble minnerik da man igjen fikk besøk fra Manahasset. Et meget vellykket arrangement i Sandefjord med rike opplevelser og minner for deltagere. Laget bestod av:


Carl G. Lie, Ole Chr. Andersen, Eie Andersen, Helen Juell og Erik Aker Iversen.


Etter topp dramatikk gikk seieren til amerikanerne.


Det ble mange morsomme episoder under dette arrangementet.

Eie Andersen har bladd i minnegalleriet og gitt sitt bidrag.


Det startet ved presentasjon av lagene. De første tre i rekken på det norske laget var Knut Andersen, Ole Chr. Andersen og Eie Andersen. Den første amerikaneren startet opp med å presentere seg, og dette foregikk som følger:


" My name is Smith, how do you do."


" My name is Knut Andersen, how do you do"

Så til neste person,


" My name is Smith, how do you do"


" My name is Ole Chr. Andersen, how do you do"

Så til neste,


" My name is Smith, how do you do"


" My name is Eie Andersen, how do you do"


Da stopper den gode Smith opp og ser forundret rundt seg og kommer med utbruddet:


" Are all people i Norway named Andersen ".


Eie fikk i denne lagseilasen lære seg litt av internasjonal taktikk. Han ledet inn til første merke med en amerikaner tett opp i hekken. Da hører Eie et brøl bak seg, og hiver seg rundt da han tror han har gjort noe galt. I forvirringen smetter amerikaneren inn og skaffer seg owerlap. Eie vil aldri glemme de salige flirene til amerikanerne når de gled forbi på innsiden.


Lagseilasen ble faktisk tapt på en artig episode. På siste lens mot mål, i siste seilas, mister Ole Christian lua til sjøs. Han slenger båten rundt for å fiske opp lua, det var nok til at en plass var tapt, og dermed totalseieren.


Eie fikk også navnet " The craisy Viking". De som seilte mot Eie i hardt vær den gangen vil vel aldri glemme Eie,s noe uvanlige plassering på kryssen. Hengene på hekken med bare kneet, styrearmen og hodet over rekka. Det var før alder og gikta tok overhånd.


Det ble arrangert hyggelige sammenkomster på kveldene. Party hos Jørgen Jahre jr. og beach party hos Helen Wilhelmsen på Husøy. Amerikanere inviterte til avslutningsparty på Park Hotell. Den store sølvbollen de vant skulle krympes, og det ble bestilt 5 flasker champagne. Med tanke på at det var amerikanere, stilte Park Hotell opp med den dyreste champagne de hadde. Det var ikke blide amerikanere som mottok regningen på over 4000 kroner.


Vandrepremiene dette året gikk til Ole Chr. Andersen, Carl G. Lie og Kåre Berntsen.


På generalforsamlingen ble styret gjenvalgt, og nu ble endelig avgjørelsen om rorforlenger godtatt.


                      1974


Sesongen 1974 ble igjen dominert av Ole Chr. Andersen som vant alle vandrepremier. Det var nu blitt et spørsmål om hvem som kom på annenplass, førsteplassen hadde fått klippekort.Det ble derfor satt opp en stor pokal til 2.mann. Fra styret ble det dette året sterkt oppfordret til alle å gå over til wire i løpende rigg  da det hadde vært flere mastebrekk og S-slyng i hard vind. Det fremsatte forslag til ristropper ble nedstemt. Vedtektene for klubben var nu modne for en revurdering og denne oppgaven ble gitt til Knut Spæren. Styret tok gjenvalg.


                       1975


På generalforsamlingen 1975 ble Tor Hovi valgt til formann. Pokalene dette året gikk til Ole Chr. Andersen og Eirik Aker Iversen. Båteierne i Sandefjord hadde nu blitt slappe til å stille opp i Tønsberg, og sterk reprimande gitt. Av spesielle ønsker dette året var flerfarget spinnaker, og båteierne ble påbudt å merke master og bommer etter de oppsatte regler.


                       1976


I 1976 ble forslaget om aluminiumsmaster tatt opp. Det ble besluttet at Ole Chr. Andersen skulle få teste ut dette. De reviderte vedtektene ble godkjent, og formann tok gjenvalg. Pokalene dette året ble vunnet av Tore Aarønes, Gunnar Jakobsen og Ole Chr. Andersen.


                       1977


På generalforsamlingen 1977 var spørsmålet om aluminiumsmaster sentralt. Selv om prisene var atskillig lavere enn tremast, ble forslaget nedstemt. Det ble bestemt at mastene kunne lages i laminert furu. Svein Erik Rojahn ble nu valgt til formann. Ole Chr. Andersen vant dette året Sommerkruset til odel og eie i tillegg til Princesspokalen. Høstfatet ble vunnet av Gunnar Jakobsen for annen gang. Arbeidet med supsidierte båter ble intensivert med hensyn til prissetting og kontroll av salg.


                       1978


Sesongen 1978 ble innledet med en vellykket sammenkomst på våren i Sandefjord for klubbens medlemmer. Det var stor deltagelse ved alle regattaene både i Sandefjord og Tønsberg. Princesspokalen, Sommerkruset og Tønna ble dette året vunnet av Eie Andersen mens Høstfatet gikk til Hans Evensen.


Faste leveranser av master og bommer ble etablert med firma Skjelbred i Sandefjord. Arbeidet med å få klassen godkjent som klasseklubb i Norges Seilforbund ble innledet. Tanken om å kunne klare å gjennomføre et klassemesterskap med minimum 20 båter på startstreken, som grunnlag for å få N.M. status ble intensivert. Kontigenten ble hevet til kr. 50 pr. båt og arbeidet med supsidiering av båter ble oppgradert. Det ble også godtatt å ha vindu i fokka. Formann tok gjenvalg.


                        1979


Det lykkes ikke å få 20 båter på streken i 1979 sesongen, men det var stor deltagelse i alle regattaer i Tønsberg og Sandefjord. Flere båter deltok i S.O.S.S regattaen i Larvik, I forbindelse med sommerregattaen i Sandefjord ble det seilt lagseilas mellom Tønsberg og Sandefjord som Tønsberg vant. En artig episode, som kunne fått katastrofale følger, oppstod da Jan Petter Røed mistet roret. Eminent arbeid av rormann og mannskap brakte båten trygt i havn uten hjelp.


På generalforsamlingen ble justerbar haling av bomlik vedtatt. Opphal, nedhal samt fremgangsmåte for setting av spinnakerbom er fritt. Skinne for spinnakerbom må ikke være høyere enn 1.4 m. fra mastefink.

Kartotekkort for de fleste båter var innkommet. Dette for å få oversikt over båtenes eiere gjennom tidene. Tønna og Høstfatet ble vunnet av Trond Taraldsen, Princesspokalen gikk til Gunnar Jakobsen og Sommerkruset til Eie Andersen.

14 båteiere møtte på generalforsamlingen og formann gjenvalgt.



                       1980


Med sesongen 1980 ble oppkjøret mot den store -81 sesongen innledet. I det påbudte klassemesterskapet stilte 22 av den gang 25 båter på streken, og på Huikjæla ble det 3 dager med spennende regattaer på olympisk bane. Vinnere ble Terje Hansen med brødrene Molvik som mannskap.


At gjengen i Princessklassen ikke er av de som studerer regler for seilaser ble godt demonstrert. På den Hellerup bane som ble benyttet, valgte starteren å legge omvendt olympisk bane ved at første bidevindsmerke skulle rundes styrbord. Grønt flagg var oppe, men de første som rundet var lite kjent med dette. Det ble endel nye ord å lære for måkene når vendereis måtte gjøres på første sløreleggen.


De siste 2 seilasene ble lagt til Teinebåen og røffe vindforhold resulterte i 2 mastebrekk, rekord i kubbens historie så langt på en dag.


Alle formaliteter var nu i orden for å arrangere N.M. i 1981.


S.O.S.S regattaen i -80 gikk i Sandefjord, fyldig deltagelse fra Tønsberg. Sandefjordgjengen stilte redusert. I Tønsberg startet man opp med lagseilaser mot Ynglingseilerne, en regatta i Yngling, en i Princess. Det viste seg i de fleste av de kommende lagseilasene var Ynglingene de vasseste. Princessgutta hadde problemer med å håndtere Ynglingene.


I forbindelse med sommerregattaen ble det arrangert stort party på Fjærholmen med god deltagelse. En tradisjon som skulle bli årviss, selv om denne festen etterhvert ble lagt til høsten.


Nu startet Reidar Christoffersen en intens jakt for å finne båter som måtte befinne seg i utlandet. Redaktør Morten Jensen fra Seilas og Båtliv ble invitert til å skrive artikkel i bladet for å hjelpe til med å oppspore båter.  Reidar sendte brever til seilforeninger i Sverige og Danmark noe som skulle resultere i kjøp av en båt fra Sverige og en fra Danmark. Det ble etterhvert også oppsporet 2 båter til i Danmark, mer om dette senere.


I og med at det nu skulle arrangeres Norgesmesterskap ble diskusjon om seil sentralt tema på generalforsamlingen. Det var få seil som var like, og det ble på nedsatt en komite som skulle innhente tilbud fra andre leverandører enn Elvstrøm. På generalforsamlingen møtte hele 29 hvorav 20 båteiere, rekord inntil da. Kontigenten ble nu delt i to, kr, 50 pr. båt, og kr. 25 pr. medlem.


Valget gav som resultat:

Svein Erik Rojahn Formann

Reidar Christoffersen -Torunn Andersen - Torgeir Frugård

Atle Sandberg


Klubben har 35 medlemmer og 17 båter i Tønsberg og 8 i Sandefjord.


                       1981


For første gang i klubbens historie skulle det bli arrangert et Norgesmesterskap i Tønsberg. De forskjellige båteiere startet med finpuss, merkelig hvordan et N.M. innvirker hvert år. Båter ble tatt opp før regattaen, bunn finpolert, intet overlatt til tilfeldighetene.


N.M. gikk på Olympisk bane på Huikjæla og  25 båter av 25 båter stilte på startstreken. Ypperlig seilevær de tre dagene medførte at alle 6 regattaer gikk feilfritt.


Princessklassens første norgesmester ble Trond Taraldsen med mannskapet Petter Taraldsen og Knut Jan Andersen.


Sølv: Terje Hansen, Terje Molvik og Arild Andersen

Bronse; Gunnar Jakobsen, John Frøyland og Lars Ødegård.


På den tradisjonelle N.M. festen møtte hele 115 personer.


Det var meget god deltagelse i alle regattaene denne sommeren, både i Tønsberg og Sandefjord.


Lagseilasene mot Yngling resulterte igjen med tap for Princessklubben, men mot Færdersnekkene gikk seieren i vår favør.


På generalforsamlingen dette året kom forsikringspørsmålet til å stå sentralt. Man hadde fått til poolordning med Storebrand. Det ble besluttet at alle båter skulle forsikres for kr. 45,000. 16 båter ble med i poolen.


Styret hadde fått mange klager på seilene fra Elvstrøm ved at få hadde eksakt like mål. Det ble besluttet at Reidar og Svein Erik skulle reise til Elvstrøm og diskutere hvordan man for fremtiden kunne sikres like leveranser.


Klubben hadde dette året benyttet kr. 9.450 for å supsidiere båter. Dette har resultert i at 16 båter er inne i ordningen.


Trond og Petter Taraldsen hadde gjentatte ganger brakt frem ideen om å arrangere et seilertreff mellom den internasjonale I.O.D klubben og Princessklubben på Fjærholmen. Medlemmene fattet interesse og det forberedene arbeidet med The International Princess Race Week ble innledet.


Valget gav som resultat:

Reidar Christoffersen, Formann

Trond Helland - Torunn Andersen - Torgeir Frugård

Erik A. Iversen


Turen til Elvstrøm for å forhandle om seil ble også begivenhetsrik på mange måter. Reidar som også er privatflyger, tok med Svein Erik og redaktør Morten Jensen fra Seilas og Båtliv i en 4 seters Cessna 172. Siden det var lovet at selveste Paul Elvstrøm ville stille opp ved besøket, ville Morten benytte turen til et intervju.


I strålende vær gikk turen i 4000 fot ned langs svenskekysten. Svein Erik i 2. førerstolen som navigatør og Morten som kaffesjenker i baksetet. Ut over Storebelt kom det truende regnværskyer som ikke var varslet. Landingen skulle være i Odense. Lavere og lavere måtte Reidar presse flyet, men som han lakonisk sa: "Danmark er flatt med utelandingsmuligheter over alt" Rett før de kom inn til kysten konket radioen og peilesystemet V.O.R ut.


Uansett hvor mye det ble ropt på kursanvisning til flyplassen var det totalt dødt. Reidar la seg til å kretse over stranda i påvente at regnbygen skulle dra forbi. Bensinmålerne begynte å falle faretruende og Reidar startet med lavflyging innover land for å finne en utelandingsplass. Rett over hustak med spent utkikk etter radiomaster gikk det i siksak. Plutselig kom de over en motorveg, med to kjørefelter og ingen lysmaster.


" Her lander vi" kom det fra Reidar.


" Pass på å lande med trafikken da gutten min"

repliserte Svein Erik rolig. Da viste den ene tanken tom, og den andre nærmet seg 0 merket. Plutselig fikk de i det fjerne på radioen høre " Styr 342 ". " De må ha oss på radaren " kom det opprømt fra Reidar og kursen lagt om til 342. Kort etter kom det beskjed om å styre 040. Kursen lagt om igjen, og det ble pustet lettet ut når en rad med rullebanelys dukket opp rett i front.


" Her går vi rett inn, de må vite at vi kommer", Reidar gjorde klart for landing.


Da plutselig rett ut fra disen kommer et skarpt lysblink. Reidar gir full gass og slenger flyet opp i en krapp stigende venstresving. På toppen av svingen stopper motoren, niks mer fuel. I en brå bevegelse blir nesa satt ned og en krapp venstresving direkte i glideflukt ned på taxebanen ved siden av runwayen.


" Det er første gangen jeg drar et fly etter meg " kom det fra Reidar da alle tre skjøv flyet inn til parkering.


Det viste seg at en ledning hadde dårlig kontakt i mottakeren for radioen i flyet. Kontrolltårnet hadde hele tiden hørt Reidar,s kalling om kurs. De hadde forsøkt å sende en jetjager ned for å lede inn til flyplassen, men sikten var for dårlig.


Lysblinket som Reidar hadde oppfattet som et fly som var i avgang rett i mot, var et lys de hadde satt på for å gi retningsanvisning.


Det er ikke bare på regattabanen en blir utsatt for overraskelser.


Møte hos Elvstrøm ble meget positivt. Seiltegningene ble lagt inn på data, og rettigheter til å få tegningene utlevert den dagen samarbeidet ville opphøre nedtegnet. Paul Elvstrøm kunne fortelle mange rike seilehistorier, han hadde også vært på Fjærholmen og beskuet de vakre båder.


På spørsmål fra Morten hvorfor han var blitt en så eminent seiler var svaret:


" Jeg har alltid bodd helt nede i vannkanten. Hver morgen og kveld var jeg ute å seilte med jolla, praktisk talt hver eneste dag, sommer som vinter. Det gjorde ikke mine konkurenter, derfor vant jeg. "



                       1982


Når det tidligere er skrevet at 1981 sesongen ble hyperaktiv, blir det lite mot -82 sesongen.


Hele vinteren ble det aktivt arbeidet med planleggingen av The International Princess Race Week. Invitasjoner sendt til Sverige, Danmark, Skotland, Bermuda og U.S.A. Sponsorinntekter skaffes, innkvartering, regattaopplegg, komiteer, bespisning etc , det var mange biter som skulle falle på plass. Daglige kontakter på telefon mellom Reidar og Roar startet grunnlaget for et fremtidig topp samarbeid mellom formann og sekretær. (En arbeidsform som har pågått så lenge de to har vært i styret. For enkelte styremedlemmer en noen frustrerende situasjon, men det er ikke kommet skriftlige klager, det eneste de to aksepterer er å bli kastet. Princessklubbens ve og vel er blitt endel av deres liv).


Tønsberg Seilforening tillot ikke at Princessklubben skulle stå for hele arrangementet, komiteformennene ble:



Regattasjef  : Knut Aandahl

Startsjef    : Finn Abrahamsen

Hovedommer   : Nils Erik Johansen

Sekretæriat  : Trond Helland

Parkering/

Innkvartering: Paul Skar

Økonomi      : Torgeir Frugård

Restaurant/

sos. opplegg : Torunn Andersen

Adm. leder   : Reidar Christoffersen


Det ble stilt 16 båter til disposisjon:

1-2-3-4-5-8-9-14-16-17-16 20-25-28-29-31


Lagene ble:

Bermuda              : Bud Litchfield, Ricard S.Thomsen


Skotland             : Harry Holmes ,Will Bud.


Danmark              : Erik Berg


I.O.D Klubben i Norge: Jan Petter Røed , Tore Grønvold.


Sverige              : Urban Ristorp, Lennart Schmidt


U.S.A                : Eric Skau


Princessklubben     :  Eie Andersen, Carl G. Lie, Terje

                       Hansen, Trond Taraldsen, Iver                         Andersen og Eirik A. Iversen.


Det var ikke alle de tilreisende rormenn som hadde mannskaper, og disse båtene ble fylt opp med Princessklubbens medlemmer.


I løpet av våren laget klubben 2 flytebrygger som ble tauet ut på banene. I de 6 første regattaene ble det skiftet båter mellom hver regatta, og det var litt av et syn når 16 båter la til på flytebryggene som Reidar dro med seg bak sin Nidelv. Kaffe og matpakker ble fortært

i fellesskap, og la grunnlag for god kontakt mellom seilerne.


Det kan være av historisk interesse å ta med det orginale

invitasjonsbrevet og programmet slik det var satt opp

i detalj. ( Se vedlegg)


Fra deltagerne ankom til siste dag var det strålende vær.


De 6 første seilasene ble gjennomført på Teinebåen i fin vind på olympisk bane. Mange spennde dueller og listen ble til sist:



1. Eie Andersen    16,7p       6. Carl G. Lie   55p

2. Urban Ristorp   30.1        7. Tore Grønvold 62.7

3. Trond Taraldsen 35.7        8. Terje Hansen  63.7

4. Will Rud        38.1        9. Rich. Thomsen 64.7

5. Jan P.Røed      43         10. Harry Holmes  68


11. Iver Andersen 12. Erik A.Iversen, 13 Eric Skau,

14. Erik Berg 15 Lemmart Smidt 16. Bud Litchfield


Bud Litchfiled var en kar på opp i mot 60 og var en av verdens beste profesjonelle pokerspillere. Han ble dessverre utsatt for et trist uhell. Reidar var i gang med å svare på spørsmål fra en utsendt medarbeider fra N.R.K på flytebrygga. Bud skulle gå ombord i 31 som sistemann ut fra spisepausen. Da hører Reidar et ekkelt klask, og bråsnur seg, og får se en blodsprut ut av ansiktet på Bud der han ligger opp ned i cocpiten. Bud hadde snublet i det han skulle gå ned, og uten å ta seg for smelt hode med nesa først i løygangen. Et lite vakkert syn, men på spørsmål fra Reidar om hvordan han følte seg kom det lakoniske svaret.


" Just like after two martinies"


I en lynrask passbåt som kom til, ble det full fart til sykehuset og operasjon.


Reidar var på sykehuset på kvelden og fant Bud med bare øya og munn synlig. Bud lurte felt på om legen hadde fulgt hans anvisning ved å rette opp den skjevheten han alltid hadde vært irritert over på sin nese.


Legen fikk en saftig overhaling da bandasjen ble fjernet og skjevheten fortsatt synlig.


Mens Bud var på sykehuset fikk hans kone låne Reidars bil. Da Reidar hentet bilen på Fornebu var det et " halvt Vinmonopol" plassert på gulvet foran og bak som takk for lånet. Bud reiste rett til Italia for å delta i V.M. for pokerspillere. Om resultatet ble bedre der enn på Fjærholmen forteller historien ikke.


Vi hadde tidligere aldri hatt Match Racing på vårt regattaprogram, og det var stor spenning for gjennomføringen av dette. De korte banene ble lagt på Fjærholmsbåen. Roar og Finn kjørte uten trening hele programmet feilfritt.


Også i disse regattaene ble det mange morsomme episoder. Reidar seilte mannskap med Paul, og måtte tåle mye fleip etter en av regattaene. De hadde skaffet seg fin posisjon og ledet ved første runding over Bermudaseileren Rich. Thomsen. Reidar fikk opp spinnakeren som et lyn, men formen ble noe rar da den foldet seg ut. Toppfallet var blitt festet i et av bunnhjørnene slik at toppen kom noe langt ut fra båten. I strevet med å få det hele riktig ble de forbiseilt. Lenseleggen gikk ned langs vestsiden av Langeskjær. Thomsen gikk så langt inn mot land at Reidar falt til ro igen:


" Slapp av Paul, nå smeller det snart så er vi forbi"


Men det er første gang en båt har passert på innsiden av alle steinene som ligger der. Det kan ikke ha vært mange millimeter vann under kjølen men Thomsen stod intetanende på og vant heatet.


Det vil falle for langt å ta med alle episodene, men morro var det i alle fall. Vi hadde fått 3 dommere fra Norges Seilforbund som fulgte hvert par i hekken, og dommeravgjørelser tatt i øyeblikket noe skjedde.


Resultatet av Match Raicingen ble:

1. Terje Hansen 2. Torunn Andersen 3. Erling Abrahamsen


Siste dag var avsatt til lagseilas, Norge mot utlandet. Lagseilas er heller ikke dagligdags kost, så det oppsto endel trivielle situasjoner hvor det ble vinket om hjelp til loffing både her og der på banen. Norge gikk seierrik ut av de to regattaene.


De sosiale arrangementene ble store opplevelser. Middagen ved mottakkelsen gorde sitt til at alle ble hurtig kjente. Per Borten Swing Department gav en kveld i jazzens svingene takter. Jan Petter Røed inviterte til Party på Tjømø, og med flere båter gikk turen att og frem. Stødigheten ved ilandstigningen på Fjærholmen vidnet om godt inntak av edle varer.  Det er ikke noe fra eget bakeri hos Jan Petter.


Avslutningsmiddagen med premieutdeling og dans gav en verdig avslutningsramme over et helt igjennom vellykket arrangement. Det ble mange lovord fra gjestene, både om vårt herlige seilsenter, og den service de alle hadde fått.


Det økonomiske resultatet ble også meget bra, noe som dette året gav som resultat at vi kunne kjøpe hjem en båt fra Danmark, og Nr. 16 ble kjøpt inn i supsidieordningen.


Norgesmesterskapet dette året gikk i Sandefjord med topp deltagelse og flotte forhold. Flere valgte å seile båtene samlet ned sammen med familie, en eventyrlig tur med slør hele veien og skyfri himmel.


Sandefjord hadde som vanlig lagt opp det sosiale i god tråd med tidligere regattaer, det blir en egen atmosfære når alle ligger på seilerholmen. Noen i båter, andre i telt. Den tradisjonelle rekeaften blir alltid høyt verdsatt. Det eneste problemet i Sandefjord er at mange velger å sette kursen direkte hjem fra regattabanen siste dag slik at oppmøte ved premieutdelingen ikke blir på topp.


N.M. gullet gikk til  Eie Andersen.


Øvrige resultater se egen liste.


I de øvrige regattaene var deltagelsen i gjennomsnitt god.


Vi hadde også lagseilas mot Ynglingene som igjen gikk i disfavør for klubben, men mot Ferder Seilforening i Færdersnekker og Princesser ble det seier.


Antall båter i Tønsberg  : 16

  "     "    " Sandefjord: 10


Det ble avholdt 18 trimmingsregattaer i Tønsberg og 16 i Sandefjord.


Princesseierne hadde stilt båter til rådighet både for  Gubberegatta og Ladies Cup.


Princessklubben hadde nu 38 medlemmer og det ble

intensivert arbeide for å få flere av mannskapene til å tegne medlemskap.


Av 26 båter totalt er 18 i supsidieordningen.


På generalforsamlingen møtte 28 personer. Finn Abrahamsen hadde satt opp instruks for klassekaptein som ble godkjent.


Valget gav som resultat:

Reidar Christoffersen formann

Roar Lauritzen - Torunn Andersen -Carl G. Lie

Eirk Aker Iversen.


En begivenhetsrik sesong var over, i regattasammenheng den mest aktive i klubbens historie.


                       1983


Etter jubelsesongene 1981- 82 måtte 83 bli et antiklimaks. Klubben måtte inn i normal gjenge igjen


Sesongen ble innledet med medlemsmøte i Semsbyens Selskapslokaler 23 mars. 15 medlemmer tilstede i tillegg til styre.


Poengberegning for tirsdagsregattaene stod sentralt som diskusjonstema. Selv etter mange forslag ble det enighet for å opprettholde ordningen som var både i Sandefjord og Tønsberg.


Nils Erik Johansen gikk gjennom regelverket for N.M. arrangementer, og tok medlemmene like godt med i en videreføring inn i seilregelmentets krinkelkroker. I Princessklassen har ikke regelverket vært det mest attraktive lesestoff.


Det har meget sjeldent vært noen protester i Princessklubbens regattaer. De blir som regel løst ved hjelp av litt kjefting og knytta never. Det er få som har følt seg sikre nok i lovverket til å skrive en protest.


Det blir som regel som det gjør mellom Paul og Reidar. Når en av dem mener at den andre har feil koster det en pjolter på neste fest.


En artig historie må taes med mellom disse to. Reidar hadde slitt lenge for å ta "rotta" på Paul. Endelig i en regatta ledet Reidar med over tre hundre meter før siste legg mot Fjærholmen. Godt i gang på siste kryss passerer Reidar Paul som fortsatt er i lensesituasjon.


" En tier i premie om du banker meg i dag" skriker Reidar stolt over.


100 meter før mållinja dør kveldsvinden bort langs Fjærholmbåen, og Paul som hadde satset på et langt slag mot Steikloss får et heng og glir med god margin over mållinna.


Høytidelig overrekkelse av en krøllete 10 kroneseddel ble forlangt direkte etter innkomst. Paul har den rammet inn som en av de hyggeligste premier han har vunnet.


På samme møte holdt Frank Bech et meget interessant foredrag om idrettspsykologi. Kanskje dette gav grunnlaget for den ståpå ånden som de senere år er blitt i Princessklubbens regattaer. Tirsdagsregattaene er så vakkert blitt betegnet som trimmingsregatter. Det er bare i navnet. Full fight til siste meter har vært resepten de senere årene.


N.M gikk dette året i Tønsberg med fine seilaser på Teinebåen. Vinden var ganske frisk i enkelte av regattaene og dette innledet til den første alvorlige diskusjon hvorvidt klubben skulle sette en grense for bruk av spinnaker.


Reidar Svendsen gikk av med gullet, øvrige resultater se listen.


Deltagelsen ved regattaer i Sandefjord fra Tønsbergjengen var dalende, og det var kun 2 båter som kom fra Sandefjord til Tønsberg i de tradisjonelle regattaene. Var interessen i Sandefjord på retur??. Det ble sterkt oppfordret til å intensivere bearbeiding av båteiere både i Tønsberg og Sandefjord.


De ble i sesongen avhold 19 trimmeseilaser i Tønsberg og 17 i Sandefjord.


Reidar,s 2 årige kamp med eieren av den siste Princess i Sverige ble kronet med hell. Etter å ha blitt bearbeidet med Princessklubbens historikk og diverse bilder fra Fjærholmen gikk han med på å selge. Båten ble hentet av Ivar Rørvik med lastebil i Stockholm. Eieren orket ikke å stille opp selv, og hans søster mottok de 30,000 klubben måtte gi for båten.


Økonomien fra Princess Race Week hadde gitt grunnlag for å bringe båten direkte inn i supsidieordningen. Båten måtte ha ny mast og seil, men skroget var i meget god stand.


" Hadde jeg vist at båten var så vakker skulle jeg kjøpt den og solgt nr. 20  etter all jobben som har vært med å få tak i båten " var Reidar,s kommentar når båten kom til Fjærholem. Den var kjøpt usett. I 1985 ville Ivar Rørvik selge, og uten at Reidar viste det, han var da i utlandet, solgte Roar nr.20 til Einar Lyche Christiansen og Reidar fikk nr. 6.


Det var nu 20 båter med i forsikringspoolen, og 19 båter i supsidieordningen. 10 båter i Sandefjord og 17 i Tønsberg.


Medlemsantallet i klubben er steget til 52.


I og med at Reidar Christoffersen denne høsten dro til Saudi Arabia for en periode av min. 2 år overtok Finn Abrahamsen som formann frem til generalforsamlingen.


Valget gav som resultat:

Svein Erik Rojahn Formann

Roar Lauritzen - Torunn Andersen - Odd Bergland.

Carl G. Lie.


                      1984


Det var også dette året høy aktivitet. Det ble arrangert både N.M og kretsmesterskap.


I et styremøte 5. april ble det besluttet å sette opp to nye vandrepokaler, 1 som sammenlagt sommerregatta i Tønsberg og Sandfjord og en for håst/vår. Supsidierings-

ordningen var høyt prioritert, det ble diskutert nye prissettinger, men ingen endelig beslutning tatt. Det ble bestill 6 master og 5 bommer, hvis mulig skulle bommene utføres i orgenpine.


Til N.M klarte man dette året ikke å få alle på startstreken da styret fikk for kort varsel fra de som ikke kunne stille. Det er dog ikke dårlig å få 25 av 27 båter på streken. Det ble fine dager i Sandefjord, selv om den spennende sistedagen ble skjemmet av lite vind. Eie har ennu ikke kommet over det lille vindskiftet som snappet N.M. tittelen ut av handa hans noen få meter fra målpasering .


Gullet gikk til Eldar Sveinung d.y.


I K.M i Tønsberg stilte 16 båter som var tilstrekkelig for å få dette mesterskapet godkjent.


Ar aktiviteten var brukbar viser disse tallene:


Vårregatta Tønsberg:  12    Sandefjord :  9

Sommer             :  17        "      : 12

Høst               :  15        "      :  9


Tirsdagsregatter i Tønsberg  : 21

       "         i Sandefjord: 14


Det var nu blitt 62 betalende medlemmer.


Styret besluttet å sette opp en egen vandrepokal fra Princessklubben for tirsdagsregattaene i Tønsberg.


På generalforsamlingen 13 nov. møtte 22 stk.


Valgene ble som følger:

Svein Erik Rojahn Formann

Roar Lauritzen - Carl G. Lie - Torunn Andersen

Odd Birkland.


For øvrige resultater: Se egen liste.


                     1985


Det ble avholdt et styremøte 16 mai, men da bare formann og sekretær møtte ble det bare tatt opp båtfordeling av båter som var tilsalgs.


Det var endel båter som skiftet eiere: 6 -12 -21 - 24.


Det ble stor aktivitet også dette året med mange regattaer. N.M. gikk i Tønsberg med friske seilaser på Teinebåen. Fortsatt var spørsmålet oppe om å begrense bruk av spinnaker. Det ble foreslått at klassekapteinene skulle gi startsjef beskjed om når man anså forholdene for "røffe". Det ble ingen beslutning da det fortsatt blir et skjønnspørsmål. I og med at dette ikke er tatt inn i klassens vedtekter må startsjefen ha siste ordet, hvorvidt han vil utsette eller kansellere en seilas grunnet mye vind.


Reidar Svendsen vant gullet etter hard kamp med bl.a. Jan Petter Røed. Jan Petter lå an til å vinne, men i siste seilas lot han seg lure av vidkantringer til et kjempeslag mot Østfoldsida og ble borte. Måtte nesten bruke kikkert for å finne et seil. Reidar Cristoffersens forstag røk, og masten tok en sakte, og irriterende for dem, baklengs salto uten å brekke. At man har lite følgebåter i Princess N.M. ble godt demonstrert. Iver brakk masten, og havnet nesten i Moss før han ble plukket opp.


Det ble ikke noe K.M. da kun 5 båter stilte, det kreves 10.


Dette året hadde Åsgårdstrand Seilforening jubileum og 11 båter dro dit. Princessklubben laget et morsomt show på søndag før start. I hver båt hadde man en stor plakat med påmalte bokstaver. I en vakker bue, hekk i hekk, kom båtene tett forbi startplassen på enden av moloen . Etterhvet som de passerte kom det opp G R A T U L E R E R. Siste båt svingte helt inn med blomster. Det ble spontan applaus.


I en av regattaene var et merke lagt rett ut for moloen . Jan Petter skulle gjøre noe lurt og snek seg langs land fra syd opp mot havna. Farten ble plutselig borte i båten, alle krumspring gjort med trimming etc. Problemet var bare at han hadde satt seg fast i et fiskegarn.


Oppholdet i Åsgardstrand ble så vellykket at man besluttet å anmode foreningen å avholde N.M. senere.


Deltagelsen i de forskjellige regattaene ble:


Vårregatta Tønsberg : 12     Sandefjord : 5

Sommer       "      : 12          "     : 11

Høst         "      : 25 N.M      "     : 2


Tirsdagsregattaer i Tønsberg : 19

    "             " Sandefjord: 15


24 var nu til salgs i Sandefjord, og styret ble bekymret når det ikke var mulig å skaffe kjøper. Flukten til Tønsberg hadde dermed startet. Reidar Svendsen ville gå inn for å lage møter utover høsten og vinteren for å få opp interessen for båtkjøp.


Denne høsten fikk klubben et meget godt tilbud fra bladet "Seilsport" som mange hev seg på.


På generalforsamlingen 14-11 møtte 20 stk.


Kontingenten ble nu hevet fra 25 til 50 kr.


Det ble fremsatt invitasjon fra Bermuda for å stille lag i I.O.D, og man besluttet å forsøke å få stilt lag.


Man hadde fått tips om at det befant seg en Princess i Skotland, og videre undersøkelse satt i gang. Det har ikke gitt noen resultater. Anm. 1992.


Fra generalforsamlingen ble styret sterkt oppfordret til å legge opp til ny International Race Week i 1986. Styret tok saken til etteretning og nedsatte en komitee.


Valget gav som resultat:

Svein Erik Rojahn formann

Roar Lauritzen, Torunn Andersen, Carl G. Lie, Reidar Svendsen.


Klubben har 66 medlemmer.


Øvrige resultater: Se egen liste.



                     1986


I styremøte 14 januar gikk man i gang med forberedelsene til Race Week . De forskjellige verv ble besatt, men det er kort å fortelle at alt arbeid var bortkastet da det bare var en som meldte seg i løpet av våren.


Supsidiekontraktene ble diskutert hvorvidt det var juridisk grunnlag i disse. Adv. Kjell B. Horn fikk i oppdrag å vurdere dette. ( Det ble senere gitt rapport tilbake at de var bindene, såsant Princessklubben kunne skaffe kjøper, eller selv kjøpe til det ble funnet liehaber når en båt ble annonsert til salgs).


I et medlemsmøte 28 januar ble det opplyst at Lilleba og Fritjof Hanson, Ola Rasmussen og Liv og Knut Aandahl reiser til Bermuda i tiden 27/4- 3/5. ( Her håper forfatteren å få en fyldig historie til jubileumsskrivet).


Da mange båter viser dårlig vedlikehold når de selges ble det besluttet at eiere vil få redusert salgssummen basert på vurdering av klassekaptein med inntil kr. 2000,-.


Møtet ble avsluttet med Videofilm fra Race Week -82 samt film fra Bermuda.


I forbindelse med forberedelsene til Race Week ble det også avholdt styremøte 18 feb. og 24 feb. i Sandefjord. I Sandefjord møtte 17 båteiere. Igjen ble problemene med å beholde interessen i Sandefjord sentral. Reidar Svendsen gikk gjennom seilreglementet og det ble vist film fra Around The World.


Sommerens regattaer viste nok en gang at interessen var på topp i Tønsberg. Fyldig deltagelse i alle seilaser.


N-M- gikk igjen i Sandefjord med 27 båter på streken. Guffent vær gjorde at det ble slitsomme dager, men som alltid topp stemning på Seilerholmen. Tauingen ned hadde for mange gitt strabasiøse hendelser.


Carl G. Lie var uslåelig, den gutten er ikke god å hanskes med når et N.M. annonseres. Med topplua godt nedover ørene og nok røyk ombord kommer seiersgnisten ut av øya på,n fra første slag ut fra brygga. På kvelden er gliset og glansen resultat av andre ingredienser.


Carl har også vært i den heldige situasjon at han har hatt det samme dyktige mannskapet år etter år. Det er et samtrent team en får og hanskes med når Nr.18 dukker opp.


I og med den dalene interessen i Sandefjord ble det nu diskusjoner hvorvidt man skulle prøve et fremstøt mot Åsgardstrand og Horten for å få en spredning av båtene.


Det var denne sesongen 21 båter i Tønsberg og kun 6 igjen i Sandefjord. Kjell Horn hadde nu tatt med sin båt til Holmestrand.


Klassen stilte som vanlig båter til disposisjon under Gubberegattaen og Ladies Cup. Selv Eie kommer ruslende når det er snakk om å stille mannskap i sistenevnte regatta.


I oktober ble det tradisjonell høstfest på Fjærholmen med fullt hus og høy stemning. Merkelig hvor mange som har seilt på topp når det lir ut på kvelden. Alle protester som skulle vært innlevert i løpet av sesongen har en tildens til å bli tatt opp. Stakkars de damer som ikke er interesserte i seiling, ufattelig at de stiller opp år etter år. Kanskje det er fordi Princessklassen inneholder et utsøkt antall " barske karer ". Uff, nu blir det sikkert en anmerkning til forfatteren fra de herlige Princessjentene Anne, Torunn, Lilleba og Trine. Det er liksom så vanskelig å ikke betrakte dem som "karer", de

inngår som en naturlig del av "mannfolkmiljøet".


Anne kan jo skremme "vannet" av hvem som helst på banen, og forfatteren har etterhvert lært seg og ikke ta sjansen på nærgående situasjoner med Lilleba på styrbord halser. Har aldri stått så "skolerett" for noen som i Sandefjord etter en noe tvilsom manøver mot Lilleba.


På generalforsamlingen møtte 23, og det ble det vedtatt å søke Åsgårdstrand Seilforening om N.M. i 1987.


Poengberegningen for tirsdagsregattaene ble igjen tatt opp, og Reidar fikk i oppdrag å utarbeide nye regler sammen med Tønsberg Seilforening.


Nu kom også spørsmålet opp om å arrangere mannskapsregattaer og dette ble enstemmig godkjent. Har senere blitt en fast tradisjon, en om våren og en høst.


Valget gav som resultat:

Svein Erik Rojahn formann,

Roar Lauritzen, Torunn Andersen, Kjell B. Horn,Paul Skar.


Dessverre var nu Svein Erik Rojahn blitt merket av sykdom, og det ble fremsatt forslag om ny formann, men ingen ville ta på seg vervet i den situasjon som var oppstått.


Øvrige resultater: Se liste.


                       1987


På grunn av Svein Erik Rojahns sykdom bad han i brev i mars om å bli fritatt for vervet. En lang periode med meget aktivt arbeid for Princessklubben var avsluttet. Svein Erik var den som kjempet frem N.M. status og fikk dradd denne mulighet i gang. Hans brennende ønske om å få flest mulig båter inn i supsidieordningen ble også vellykket.


Svein Erik var en fargerik person, både i foreningen og i sin seilerglød på banen, og det ble et stort savn. Forfatteren hadde gleden av å arbeide sammen med Svein Erik i mange år, et samarbeid som gikk knirkefritt, selv om vi kunne ha mange harde tak når meningene sprikte.


På en ekstraordinær generalforsamling 8 april overtok Reidar igjen roret. Einar L. Christiansen overtok som klassekaptein. De øvrige styremedlemmene fortsatte.


Siden Norges Seilforbund nu hadde bestemt at alle båter i N.M. må ha målebrev, reiste Reidar og Roar på målekurs i Asker. Jan Herman Linge ledet kurset, og begge fikk målesertifikat.


Det ble satt i gang måling og alle båter fikk sitt sertifikat.


I begynnelsen av juni kom representanter fra Elvstrøm Seil og hadde en hel dag med informasjon om seil og trimming av båtene. Nu fikk vi et klart bevis for hvor lik båtfarten er. 8 båter la seg på linje langs Fjærholmbåen med god avstand og gikk ut på en kryss mot Ormø. Det var bare noen få meter som skilte på den lange leggen.


N.M dette året gikk i Åsgardstrand, et kjempekoselig arrangement. Seilforeningen hadde lagt opp service på topp, alle båtene samlet ved egen flytebrygge. Det ble mange som la turen nedom havna på kveldene for å beskue 26 vakre Princesser. Med seilforeningens koselige klubbhus tett ved, var det garantert suksess.


Seilasene gikk syd for Bastø, og vrien strøm lagde mange underlige situasjoner. I en regatta lå Roar og Reidar på topp på første kryss. Et 20 meter for langt slag over strømranna resulterte at de passerte nesten sist rundt første merke. Reidar Svendsen skulle ta et lureslag inn rundt havneanlegget på Slagenstangen i en regatta, og der ble han. Når de andre gikk i mål var et bare et lite seil og se i det fjerne.


" Godt at det går an å stryke en regatta" kom det tørt fra Reidar når han kom i land. Gullet gikk nemlig til Reidar Svendsen.


Det ble tradisjonelt holdt fest på lørdagen med reker og tilbehør. Kjempestemning som vanlig.


Etter siste regatta på søndag ble alle seilerne ønsket velkommen til land med champagne, fint skal det være når Princesser kommer på besøk var formannens kommentar.


På stående fot ble det bestilt nytt N.M..(1991)


Det ble få båter som tok turen til Sandefjord denne sesongen. Miljøet var ikke det samme der nede. Einar Abrahamsen,s fargerike person var blitt passiv, Torgeir Frugård hadde dalende interesse, det var faktisk bare Carl G., Reidar Svendsen og Erik Aker Iversen som fortsatt hadde gløden.


Denne høsten startet det igjen opp med stor aktivitet i klubben. I forbindelse med at Tønsberg Seilforening neste år ville fylle 100 år, ble det besluttet at klubben skulle lage et stort veteranbåttreff for trebåter sommeren 1988.


T.S. selv hadde ikke lagt opp til noe spesielt arrangement bortsett fra selve jubileumet på Klubben, men entusiasmen for å slippe til Princessklubben igjen var ikke på topp.


Reidar og Roar lot seg imidlertid ikke stoppe, og fullt kjør satt igang igjen med telefoner hver dag.


Ideen med å invitere alle veteraner i T.S. til å seile båtene i 2 dager tok form. Invitasjoner sendt ut til stor høstfest, og praktisk talt alle inviterte takket ja, 30 stilte med damer i tillegg til godt fremmøte av klubbens egne. Det ble en uforglemmelig kveld for alle. Mange av veteranene hadde ikke vært på Fjærholmen på mange år, historiene gikk for fullt rundt alle bord.


Hadde ikke Reidar gitt fritt leide for damene til å engasjere, hadde ikke dansegulvet blitt særlig benyttet.


Det ble pratet Princess på mange fester hvor veteraner var samlet denne vinteren.


Generalforsamlingen ble avholdt 10 nov. 20 møtte.


Det ble vesentlig "trebåttreffen" som ble diskutert.


Reidar hadde igjen fått noen "ville" ideer.


I en artikkel i "Seilas og Båtliv" hadde han lest i et intervju med H.K.H Kronprins Harald at den båten som lå hans hjerte nærmest av alle han hadde hatt var 12 1/2,m

Fram.


Ideen med å få tak i båten, for dermed å lokke kronprinsen til Fjærholen slo ned, og en telefon til kronprinsens mannskap fra den tiden, adv. Stein Føyen for å lufte ideen gav full respons. Han ble nesten rørt i telefonen, og mente at kronprinsen helt sikkert ville ta i mot invitasjon, selv var han sammen med Eirik Johannesen, kronprinsens andre faste mannskap, selvskreven for å delta.


Nu ble alle Vestlandets seilklubber kontaktet, og Fram C-76 funnet i et skur på en øy utenfor Bergen.


Generalforsamlingen bifalt, og N.S.B stilte gratis transport til Tønsberg.


På generalforsamlingen ble komiteformenn utpekt:

Regattasjef  : Finn Abrahamsen

Havnekaptein : Sverre Berntsen

Finans       : Åge Jakobsen

P.R.         : Jack Lindhjem

Restaurant/

fester       : Anne Kaalstad

Innkvartering: Tore Kaalstad

Sekretær     : Roar Lauritzen

Ansvarlig for

oppussing Fram: Paul Skar

Sponsring adm : Reidar Christoffersen


Hver komiteformann skulle skaffe medlemmer til egen komite.


Gunnar Jakobsen mente det var på tide å skifte seilmaker og få bedre duk i seilene. Gunnar og Einar L. Christiansen fikk ansvaret for å undersøke dette.


Valget ble følgende:

Reidar Christoffersen formann

Roar Lauritzen, Anne Kaalstad, Kjell B. Horn, Paul Skar.


Sent på høsten ankom Fram på jernbanevogn. Båten var kjøpt usett for kr. 15000,-, og Roar og Reidar ble ikke akkurat i oppløftet stemning når båten ble besiktiget. Dekket far belagt med glassfiber, og resten i en dårlig forfatning. Carl G. Ugland stilte sitt lager til disposisjon, og et omfattende restaureringsarbeid igangsatt. Av de som hjalp til var ved siden av Reidar, Roar og Paul, Fritjof Hanson en gjenganger i sene vinterkvelder.


                     1988


Nok en kjempesesong sto for døren. Den mest omfattende i Princessklubbens historie til nu.


Invitasjoner ble sendt til alle seilforeninger og klasseklubber fra svenskegrensen til Hammerfest. Den første responsen var enorm, positive svar gav en forventning på 150-200 båter.


Dessverre klarte Tønsberg Seilforening å ødelegge mye av opplegget. For å sikre at folk ville komme hadde vi lagt opp til at arrangementet skulle gå i første uke av fellesferien. T.S. hadde annen mening, dermed var det mange som ikke fant å kunne ta seg fri.


Invitasjoner ble også sendt til H.M Kong Olav for å få Sira til Fjærholmen. Dessverre ble det kollisjon med 5,5 m V.M på Hankø.


Sira var en øyesten for Kong Olav. Et trebåttreff med gamle regattabåter var noe kongen gjerne ville ha sett, men i svarbrevet fra Slottet ble det lovet at kongen ville komme en dag hvis det ble en ledig dag under V.M. Dessverre kom ikke Sira til Fjærholmen.


H.K.H Kronprins Harald meldte via sin adjutant at han ville se hvilke muligheter sommerens program ville tillate et besøk. Nils Erik Johansen traff kronprinsen flere ganger denne våren og holdt ham "varm". Kronprinsen selv tegnet ned dekkslayouten på en serviett for Nils Erik under en middag.


Sponsorinntektene kom lett.


Jotun stilte med kr. 50,000,- pluss premier, og all maling til Fram samt til oppussing på Fjærholmen.


Et tilfeldig møte mellom Reidar og Erik Hvistendahl på Fornebu ble også dyrt for B.M.W Norge. Erik var "gammel" 12 1/2 seiler i mange år på Fjærholmen, og fikk tårer i øynene og sløret blikk når Reidar la ut om gamle dager og mulighet for seiling på Fjærholmen med tidligere konkurrenter i trebåttreffen. At inngangsbilletten var min kr. 50,000 i sponsorstøtte ble svelget uten kommentarer.

B.M.W Norge stilte ikke bare opp som sponsor, det vanket atskillig godsaker ved siden av.


Fra andre kom det etterhvert inn kr. 30,000,-.


Elvstrøm Seil stilte med komplett ny seilgarderobe til Fram.


Nu var grunnlaget lagt for å skaffe skikkelig underholdning. På telefon fra Reidar til Lasse Kolstad med forespørsel om en Evert Taube aften var svaret umiddelbart ja. Kolstad har hytte på Hvasser og føler seg delvis som vestfolding. Han ville ta med den kjente pianisten Tor Hultin. Senere ble det klart at Henki Kolstad skulle ha gullbryllup på den dagen Lasse hadde lovet seg bort. Resultat, gullbryllupet flyttet en dag, alt for Princessklubben !


Per Borten Swing Department med hele den gamle gode besetningen måtte selvfølgelig stille opp for å skape gammeljazzkveld siden Per Borten også er en gammel 12 1/2 seiler.


Siden det skulle være nostalgi på Fjærholmen fikk Reidar også sine venner i Tønsberg Sjømannsforenings Shantykor på banen. Det var første gang disse skulle synge ute, og nye jakker og merker ble satt på programmet. Tanken på å få synge sammen med Lasse Kolstad resulterte i intensivert øvelsesprogram hele våren.


Flyoppvisning med en Pitt 2 S Spesial fra Jarlsberg var siste bit.


Nu gikk det som smurt i alle komiteer, våren gikk som en røyk. Fram trådte etterhvert frem som en vakker svane, nytt dekk, diverse utskiftninger av bord og utstyr. Ved sjøsettingen var vi redd den skulle gå rett til bunns, men ingen problemer, sprekkene fløy fort igjen.


Dessverre ble H.K.H Kronprinsens avbud et skår i gleden.


Som æresmedlem av Tønsberg Seilforening stilte han heller ikke på jubileumsfesten på Klubben.


Det var med spente nerver hele gjengen nærmet seg jubileumsuka. Ville alle biter falle på plass, ville været spille med oss, hvor mange båter ville komme ??.


Det ble ingen problemer, kun at deltagerantallet kunne vært bedre for besøkende båter. Det ble 75 totalt.


De mest langveisfarende kom fra Bergen. En fargerik gjeng med familier og Oselvere på trailere inntok Fjærholmen med sitt sprudlende bergenshumør.


5-6-7-8 juli 1988 ble minnerike.


Det startet med defilering av båter på første kvelden.


Roar betjente mikrofon med informasjon til fugleberget som hadde samlet seg på Fjærholmen denne vakre kvelden med fin solgangsbris.


Der kom de gildene forbi:


A-jolle,- BB 11- Grinmstadjolle - 12 1/2 Fram med en stolt Lilleba ved roret, Kutter- Krakerøterne - Kogg - Færdersnekke - Oselvere i forskjellige varianter - 19 1/2 - Drake - Knarr - Princess- I.O.D- 6 m - 8 m  og en vakker treskøyte. Et uforglemmelig syn.


Veteranene som seilte alle våre Princesser de første 3 dagene storkoste seg. Startene ble som i tidligere dager lagt fra Steinkloss. Dessverre har resultatlistene blitt borte. Men det var ikke resultatene som telte, det var smilene fra de som igjen satt ved rorkultene som telte.


For enkelte av veteranene som stilte på høstfesten hadde nervekrigen gjennom festligheter i vinterkveldene skremt mange fra å vise gamle ferdigheter. Kanskje var frykten for ikke å leve opp til tidligere prestasjoner blitt for tyngende.


P.R gjengen hadde bygget stor sene ved hjelp av stilasjekonstruksjoner stilt til rådighet av Carl G. Ugland og pyntet med signalflagg og løv. Evert Taube aften med Lasse Kolstad og Shantykoret brakte mange i stemning til å nynne med i globetrotterens herlige tekster. Lasse Kolstad likte seg så godt på Fjærholmen denne kvelden at han ikke startet hjemturen til Hvasse før langt etter midnatt. Vi som fikk oppleve hans fortellekunst i Seilstua over en pjolter vil aldri glemme det.


Jazzkvelden ble også en stor opplevelse elv om en regnbyge resulterte i at man måtte flytte innomhus. Flyoppvisningen måtte også foregå i flaggstanghøyde grunnet lavt skydekke.


Erik Hvistendal gav kanskje den beste takken fra veterangjengen. Han falt rundt halsen til Reidar denne kvelden med tårer i øynene og utbrøt:" Dette var vært hvert eneste øre, aldri har et møte på Fornebu gitt meg så mye tilbake ". Det falt noen tårer fra Reidar også da.


Avslutningsmiddagen ble også en stor begivenhet, fullsatt restaurant med sponsorgjester og stor premieutdeling.


Alle hadde stått på som galeislaver hele tiden, Anne hadde hatt mange til både frokost og middag i restauranten hver dag, kiosk skulle betjenes og mange bodde i annen etasje på seilerstua. Husøy Idrettsforenings klubbhus var leid flere plasser på campingplassen. Tore Kaalstad og hans gjeng hadde hatt nok å henge fingrene i.


Når så det økonomiske resultatet ble netto kr. 155,000,- er vel det meste sagt. Tønsberg Seilforening avspiste Princessklubben med lusne kr. 25,000,-, det var takken fra dem.


Fram ble solgt til Ålesund for kr. 20,000,- den gikk ut uten et øre i tap.


I fortsettelsen av Trebåttreffen overtok T.S. med sommerregatta lørdag og søndag. Da seilte Princesseierne selv sine båter. En fin avkopling etter strevsomme dager. De fleste av de tilreisende ble også med på disse regattaene.


Nok en gang hadde Princessklubben bevist at de kunne løse store oppgaver, samholdet ble styrket, og miljøet fikk en injeksjon.


Men det skjedde også andre ting denne sommeren. N.M gikk igjen i Tønsberg og fulltallig klasse stilte. Selv om interessen i Sandefjord var sterkt dalene lurte ringreven Carl G. Lie alle. I friske regattaer på Teinebåen gikk det også dette året 2 master, mange spinnakere fikk også etterhvert endel hvite striper av tape på kryss og tvers.


Det var også denne sommeren dårlig besøk til Sandefjord.

5 båter skiftet eiere, og ved årets slutt var 3 båter til salgs, 7 -25 - 27.


Ved årets slutt var båtfordelingen.


Tønsberg 23 Sandefjord 3  Holmestrand 1.


Tallenes tale var klar, Sandefjord hadde problemer.


Klubben hadde også dette året stilt båter til rådighet i Gubbeseilaser og Ladies Cup. Det var nu kommet endel kritiske røster for å låne ut båter til Gubberegattaene. Det var få riktige gubber som stilte. Det ble for mye keen seiling fra seilere som vanligvis boltrer seg i båter med gjerde rundt.


På høstfesten stilte 60 personer til en minnekveld for en begivenhetsrik sesong.


Generalforsamlingen ble avholdt 20 - 10 og 16 medlemmer møtte. Kontingenten for både båt og medlemmer ble forhøyet til kr. 75. Det var kommet mange takkeskriv fra fornøyde deltagere i trebåttreffen. Espen Aker som nu var blitt eier av N-3 fortalte om seil og nye kvaliteter og ble oppfordret til å komme med tilbud.


Det ble bestemt å ha N.M. i Horten i 1989.


Hele styret tok gjenvalg.


Det var 72 betalende medlemmer av klubben.


Øvrige resultater: Se liste.


                    1989


På første styremøte fikk klubben en gledelig hilsen fra Erik Spæren. Som en takk for de hyggelige dagene han hadde opplevet ved trebåttreffen gav han en pokal til den ivrigste seileren gjennom 1989 sesongen. Den ble overrakt på høstfesten og tilfalt Paul Skar.


Etter den hyperaktive -88 sesongen slappet styret noe av dette året. Nu skulle man flyte litt på det som var gjort tidligere.


Det var nu kun 2 båter i Sandefjord, så det meste av aktiviteten skjedde i Tønsberg. God deltagelse i alle regattaer. Heldigvis er Carl G. Lie og Eirik Aker Iversen ivrige og kommer til de fleste større regattaer.


N.M skulle gå i Horten, det var en spent gjeng som dro samlet dit bort. Turen ble en artig opplevelse. Det blåste så friskt ved middagstider, da samling var avtalt, at alle bestemte seg til å vente til sen ettermiddag. Da hadde vinden løyet noe, de fleste startet bare med storseil. Utenfor Vallø ble et stigende bølgehøyde. I dønningene rundt Slagenstangen ble det virkelig berg og dalbane.


På toppen av bølgene var det bare nummeret i seilet å se på båtene som lå nede i bølgedalene. Heldigvis var vinden spaknet, men kjempeartig var det når en rutsjet utfor. På veg opp stoppet det nesten opp.


Kryssen inn Vealøsrenna ble foretatt i tussmørket, de fleste ankom ikke før kl.2300. Skuffelsen var stor allerede første kvelden. I og med dårlige overnattingsmuligheter reiste alle hjem. Det var kun et par mannskaper som bodde i båter.


Regattabanene ble også lagt dårlig, noe som resulterte i strømdreining og uberegnelige vinder. Siste regatta ble også avlyst. Det var nok siste gang Princessklubben drar til Horten. Åge Jakobsen knep seieren etter sikker seiling.


Som vanlig stilte båteiere opp både i Gubberegatta og Ladies cup.


På generalforsamlingen frasa Reidar Christoffersen seg gjenvalg. Roar Lauritzen ville gjerne også tre av. Men hva er Princessklubben uten Roar som sekretær og kasserer, han lot seg overtale, en uhyre lett oppgave, klubben er blitt endel av hans liv.


Valget gav som resultat:

Terje Kamfjord formann.

Roar Lauritzen, Paul Skar, Anne Kolstad, Kjell B. Horn.


Det er 68 betalende medlemmer.


Øvrige resultater: Se vedlegg.


                     1990


Det var kommet mange henvendelser for igjen å arrangere en veterantreff blant T.S. medlemmer.


På medlemsmøte 13 mars var 13 tilstede og det ble besluttet et tredagers arrangement i juli.


Seilleveranser blir nu fra Aker Seil.


Det var enkelte som nu hadde startet med forsterkning av båter under røstjerna. En båt hadde fått lagt en hel forsterkning over bunnstokken som medførte at dekket ble langt stiver. Tanken var å bevare båten. Andre begynte å tenke i samme retning, og diskusjonene ble nu innledet, som skulle resultere i mange møter og diskusjoner som kulminerte i 1992 med 2 ekstra generalforsamlinger. Men la oss ikke foregripe begivenhetene. På vårens styremøte ble det besluttet å utstte avgjørelsen til høstens generalforsamling.


Tor Håkon Wivestad stilte som Princessklubbens representant med sin båt i forbindelse med en Maritim utstilling ved tidligere Bjarne Aas båtbyggeri. N-16 gjør ikke skam på Princessnavnet.


Båteierene stilte også båter til disposisjon for familjeseiling under " Sabaseilasene" et arrangement for medarbeidere i Saba Mølnlycke.


Det var planlagt at N.M skulle arrangeres i Sandefjord i forbindelse med seilforeningens 100 års jubileum. Foreningen meldte imidlertid avbud for arrangementet. N.M. gikk derfor i Tønsberg. For første gang skulle ei jente gå til topps som rormann. Torunn Andersen hadde i flere år luktet på medalje, sølv og bronse hadde hun allerede som mannskap, men nu var det ingen tvil. Topp seiling alle dager resulterte i edelt metall rundt halsen.


Siste regatta ble utslagsgivende og intet var klart før premieutdelingen, og etter å ha vært hjemme å skiftet var det et sjokkert ansikt som mottok meldingen når hun kom inn døra om at gullet var hennes. Et salig flir hang seg opp for flere dager. Tønsberg Blads plakett, og mye hederlig omtale gjorde sitt til at hun svevde rundt i lange tider. Ekte seiersglede.


Anne Kaalstad og Torunn har satt spor etter seg på mange måter på Fjærholmen. Alltid villige til å stille opp, og den siste tiden med instruksjon for damer har blitt stor suksess. Riktignok må Princesseiere til pers med sine båter. Ikke alltid det passer, men det kan jo være trivelig med tre nymfer rundt seg i cockpiten.


Reidar fikk erfare at teori ikke alltid stemmer med praksis. Han var beordret til å stille båt og kom direkte fra kontoret i dress. I fin bris var det å kose seg på rekka med ei jente på hver side. I og med at det ble trangt ble rorkvinnen sittende i le posisjon. I det båten legger seg godt over ber Reidar rorkvinnen passe på å ikke gå over stag, vennligst fall av litt. Rorkvinnen drar kulten til seg, og en kjapp stagvending resulterer i at Reidar sitter med dressbuksa og jakka godt ned i vannet som fosser inn i cocpiten.


" Kjære jenta mi, jeg bad deg å falle av" det forsøkes en trivelig tone i klissvåt buksebak.


" Ja, men jeg har lært at man skal dra rorkulten til meg jeg når jeg skal falle av" jenta forsøker et yndig unnskyldende smil.


" Har ikke de hyggelige kvinnelige seilinstruktørene fortalt deg hvem side du skal sitte i når du skal dra rorkulten til deg da vennen min".


Etter innkomst, med brei benføring og vann sildrene ut av buksa får de uforskammede latterfyldte nevnte instruktører klar beskjed om å revidere sine seilkunskapsoverføringer til nye rorkvinner.


Godt at våte klær og sinne går an å tørke bort relativt raskt.


Trebåttreffen for veteraner ble en kostbar affære for klubben. For å stille båter til disposisjon hadde klubben påtatt seg ansvaret for selveierkausjon ved skader.

I første regatta fra Stein blir det lagt opp slørestart til første merke. En klynge på 8 båter kommer samtidig for runding. Nerver på høykant både hos veteraner og båteiere.


2 båter har kommet litt før, og le båt presset noe ut i rundingen. Han slipper seg ned og slår styrbord inn rett etter å ha passert merke. Dermed kommer 8 båter rett inn i en styrbord- babord situasjon og med skrik og kjefting skjer alt på en gang. 6 båter kolliderer og store skader oppstår. Det er fortærende at enkelte ikke kan respektere at de seiler lånte båter av nostalgisk verdi og skal foreta handlinger som selv meget drevne seilere aldri innlater seg på. Resultat, det er siste gang på lenge at båter stilles til rådighet for veteranbåtseilaser.


Til tross for denne hendelsen ble det et par dager med seilaser, men flere veteraner trakk seg. Festen ble tross alt trivelig med tidligere viseformann i K.N.S, Edgar Johansen fra Oslo som historieforteller. Han var invitert som rormann hos Reidar, men fikk lettere sjokk ved nevnte situasjon og tør ikke stille opp som rormann mer. 70 åringer har ikke reaksjonsevner for å ta slike situasjoner som foran nevnt.


Generalforsamlingen dette året ble holdt 23 okt. og 16 stykker stilte.


Det ble besluttet at ingen båter blir stilt til rådighet for Gubberegatta eller Ladiscup uten at eieren selv er ombord.


Kostnadene for klubben, selv etter at 2 veteraner hadde betalt selvassuransen kom på over kr. 10,000,-, et dyrt veterantreff.


Grunnet visse endringer på bomhalinger ble det påpekt at bomhaling skal være utvendig. Det er ikke tillatt med endringer av bomkonstruksjon.


Det ble tillatt med forsterkning under røstjerna, men at denne forsterkningen ikke kunne festes i bunnstokken.


Valget gav som resultat:

Terje Kamfjord formann

Roar Lauritzen, Tom Mello, Anne Kaalstad, Kjell B. Horn


3 båter hadde skiftet eiere og 1 var til salgs. Samme båtfordeling som tidligere.






                     1991


Denne våren ble det avholdt 2 styremøter. Fortsatt var det problemene med forsterkning av båter som sto sentralt.


Deltagelsen i sesongens regattaer vår dårlig, spørsmålet ble stilt hvorvidt det tydet på dalene interesse også i Tønsberg.


Men økende interesse for Nøtterø Rundt for hvert år. Et artig arrangement hvor publikum får anledning til på nært hold å studere starten utenfor hotell Klubben. De fleste stiller med familie som en hyggeseilas, men etter at skuddet er gått er fightingspiriten på plass.


I flere av regattaene denne sommeren fikk vi oppleve dårlige regattasjefer. Stadige sløyferundinger medfører farlige situasjoner.


Sommerens N.M. gikk nok en gang i Åsgårdstrand, denne gang med 23 båter på startstreken. Sykdom og reising var årsaken.


Igjen ble det 6 fine regattaer i flott vær. Åsgårdstrand hadde som vanlig lagt opp et flott arrangement, fine baner, dyktige startere, og den tradisjonelle lørdagsfesten ble holdt i god stemning. Nok en gang var egen utliggerbrygge stilt til disposisjon.


Carl G. Lie var heller ikke denne gangen til å få unna førsteplassen.


Båtene ble også denne sesongen stilt til rådighet for dameseiling, Gubberegatta, Ladies cup og Sabaseilasene.


I tirsdagsseilasene har totalt 23 båter deltatt med et gjennomsnitt på 11.


I Tønsberg har Princessklubben fått 12 plasser ved siden av hverandre ved nordre utligger, dette skaper fin kontakt mellom seilerne.


Høstfesten gikk tradisjonelt av stabelen i oktober, noe redusert deltagelse, men med god stemning. Fra Nøtterø Kommunale Forening fikk klubben kr. 500,- til innkjøp av en vandrepremie. Lars Henrik Kjøle fikk i oppdrag å skaffe et passende trofe, og det ble besluttet at dette hvert år skulle gå til Årets Princess, d.v.s den som har flest regattaer og best poengsum. Vinneren skulle få et minitrofe til eget eie.


På generalforsamlingen den 5 nov. møtte 26 og igjen ble forsterkningsproblematikken tatt opp. Forskjellige forslag fremlagt, men ingen konklusjon. Det ble besluttet å kontakte to båtkonstruktører, Eivind Amble og Freddy Mikkelsen å fremkomme med forslag.


En av båtene seiler med ROD rigg, i vedtektene står det klart at det skal være wire. Hvis ikke dette blir skiftet skal båten diskes.


Selv om seilprisen fra Elvstrøm lå 1600 kr. under Aker Seil stemte flertallet for å opprettholde Aker.


Kontingenten ble hevet til kr. 100 for både båt og medlemmer.


Valget gav følgende resultat:


Reidar Christoffersen formann

Roar Lauritzen,Tom Mello, Anne Kaalstad, Martin Rygh.


I et styremøte 12 des. fikk Espen Aker i oppdrag å fremkomme med forslag til ny duk i fokka som ville holde formen bedre. Erfaringer inntil nu er at en ny fokk bare er på topp en sesong. Espen foreslo å forlenge spilene fra 30 til 45 cm.


Fra T. S hadde også Princessklubben fått forespørsel om å ta seg av de 2 Andungene. Klubben aksepterte og klassekaptein fikk i oppdrag å lede dette arbeidet.


Grunnet meget dårlig vedlikehold av en båt ble det enighet om at klassekaptein skal ha utvidet myndighet til å påtale manglene vedlikehold å rapportere til styret.


Det ble skrevet klageskriv til T.S.- for dårlige regattaopplegg.


                        1992


Denne våren ble det avholdt 2 ekstraordinære generaforsamlinger 21 januar og 21 april for å få tatt en avgjørelse med hensyn til forsterkningsproblematikken. Det ble lange diskusjoner og mange ideer, Børre Wilhelmsen kom opp med en ide på den første generalfosamlingen som medførte at endelig avgjørelse ikke ble tatt.


Bestemmelsen om ny duk og spilelengde ble vedtatt. Seilkjøpsbestemmelsene ble opphevet slik at alle kunne stå fritt med å kjøpe nye fokk. Bestemmelsene opp hvert 3dje. år trer i kraft igjen fra 1 juli.


Til generalforsamlingen 21 april var det fremkommet forslag til at alle båter skulle være i original utførelse. Dette forslaget ble vedtatt med 16 mot 3 stemmer. Dermed er denne diskusjon avsluttet for godt.


Etter protest fra N-18 vedrørende rod rigg ble det enighet om å sponse eieren med kr. 1500 for å få ordnet dette.


De båter som ikke bringes til original utførelse ble bestemt disket i alle sommerens regattaer.


I Nøtterø Rundt dette året ble det rekorddeltagelse av Princesser . 11 stk stilte. Det ble det lengste Nøtterø Rundt til data. Det tok 3 timer å komme ut i Vestfjorden. Praktfullt vær gav behov for solfaktor 50. Heldigvis ble det et heng på ettermiddagen, men inn i Bjerkesundet var det bare å henge seg på en havseiler. Fullt kaos, det blir lite vind til en stakkars Princess når 30 foterne kommer bakfra. Med 8 timers seilas smakte en øl ekstra godt ved innkomst.


I de første regattaene fikk de fleste med nye fokk problemer. Wiren røk på alle, og Aker Seil sto ikke høyt i kurs når en lederbåt mister fokka 200 meter fra mål. 8 fokk måtte få ny wire.


Igjen ble sommerens tradisjonelle regattaer ødelagt av dårlige lagte baner. Rene sløreseilaser er ikke noe å tilby keene seilere. Sløyferundinger i samtlige regattaer er ikke noe kvalitetstempel på startere i T.S. Heldigvis fikk Princesseiere gitt beskjed i siste regattaen. Da var alle merker lagt opp med sløyfer. Ufattelig at det går an med erfarne seilere på Stein.


Denne sommeren fikk Carl G. Lie stifte godt bekjentskap med vår skjærgård. En god pustepause stående på et skjær på Teinebåen resulterte i helomvendig og hjemtur.


Til Sandefjord satte også Tønsberggjengen kursen til årets N.M. med 20 båter slik at det totalt ble 22. En tur de fleste vil huske. Dårlig vær med stor sjø satte alle på prøve rundt Tønna. Det er ikke morro å taue 2 båter i bølger på over 3 -4 meter. Heldigvis gikk det bra for alle selv om noen båter fikk småskader på utstyret.


De fleste som deltok vil ha dårlige minner fra den siste dagen. Alle tauet ut i åpent farvann, og med 0 vind, men stor dønning ble det å ligge å daske i 1 1/2 time før vinden kom. Seilene smeller som pistolskudd der bommen slenger fra side til side, sjøsyken kommer for mange, utrivelige forhold.


Da vinden endelig kom, ja da kom den også. Første regatta gikk nogenlunde, men at en starter kan sende et felt ut på den andre regattaen var en gåte. Dommerbåten og jury gav beskjed om å flytte banen, men nei, start ble det. At intet skjedde denne regattaen tyder på at standarden er høy ombord i båtene. Flere båter ble slått lekk, og mange bad nok til høyere makter på siste kryss. Å falle ned fra en bølgetopp et par meter å kjenne at hele skroget rister og knaker er ikke noe god medisin for nervene. Å surfe med en Princess er heller ikke å spøke med. På siste lenseleggen var det mange som var på grensen. Halve båten ut av vannet, skjelvende som en vårkåt fjording, krever tunga rett i munnen. Lykkelige er de som har topp mannskap i slike situasjoner. Båtfarten lå så langt opp i mot det optimale at Reidar fulgte Carl G. med revnet spinnaker på siste lens.


Det ble igjen Carl G. Lie med mannskap som trakk det lengste strå i hard kamp med Reidar. Første og annen plass i siste regatta avgjorde. Ved bytte hadde Reidar vunnet. Kun 3 poeng skilte.


Hjemturen ble en opplevelse for de som satte kursen rett hjem etter innkomst. Vinden noe løyet, men med høy sjø ble det bukkeritt og full rulle helt til Vrengen. Ufattelig at Torunn tok sjansen på en aleneseilas, men den jenta har problemer med å vite hvor grensene går. Det må være god kontakt oppad som gjør at hun blir holdt hånd om.


Som vanlig ble det få tilbake til premieutdelingen, men Carl G. fikk sitt tradisjonelle bad. Det sosiale var som vanlig på topp, alltid hyggelig stemning når så mange samles etter regattaene på holmen. Med fullmåne, en kald pils og seilskryt blir kvelden lang.


Tirsdagscupen ble dette året en triller av rang. 4 båter kunne vinne. En artig episode før siste seilas. Mandags kvelden treffer Roar Paul som er på veg hjem med masta. Han hadde rigget ned samme kvelden. På spørsmål om han ikke skulle seile siste regattaen var svaret nei. " Ja, men du ligger godt an og kan vinne." Roar har alt under kontroll som vanlig.


Full retur til Fjærholmen og opp med masta igjen. Etter ulidelig spennende sisteregatta trakk Reidar det lengste strå med 1/2 poeng på Torunn. Det var riktignok Eie som hadde overtatt pinnen denne siste dagen.


Også dette året var båter stilt til rådighet for de øvrige tradisjonelle regattaene.


Denne sesongen brakte også med seg litt vemod. Lilleba og Fritjof stilte ikke lenger opp. De har inngått som endel av Princessmiljøet i mange mange år. Med Trine og Fritjof som mannskap med Lilleba var det alltid artig å ligge ved siden av ved spinnakerkjøring. Ikke stille der ombord mellom mor og datter. Enkelte ganger var det bare piperøyken å se til Fritjof når han trakk seg tilbake under hyttetaket til alt fikk roet seg.


Forfatteren kommer aldri til å glemme en observasjon som ble gjort etter en regatta. Nr. 29 svinger opp til bøyen, Fritjof fester fanglina og setter seg rolig direkte i jolla og tenner pipa. Jentene må greie seila selv. Vel i land spør jeg Fritjof hvorfor han ikke hjalp til. " I dag ble det litt for mye gitt", som vanlig avbalansert og rolig med smilet i munnviken.


Men det herlige med Lilleba og Trine er at så fort alt er over er smilet og fleipen på topp. Lilleba er vel den kvinne i Norge som har lengst seilerkarriære bak seg. Hun brøt grenser som ingen trodde var mulig. Landsregattaen i 1951 hvor hun slo alle gutta i 12 1/2,m Karat er vel høydepunktet.


Lilleba med sin karisma har satt varig farge på Princessklubbens miljø.


Vår kjære sekretær tok også en vemodig bestemmelse denne sommeren. Roar Lauritzen solgte Åttern til svigersønn, og ble seilerpensjonist. Det har riktignok vært mulig å lure han med i noen regattaer som mannskap, men Åttern blir aldri den samme uten Roar ved roret.


Hvem kjenner ikke Roars standard bemerkninger etter regattaer.


" I dag var det ikke fart i båten gitt, umulig å få,n til å gå, det må værra noen gæli med,n.,seila står ikke i det heile tatt, fikk ikke høyde , datt ned uansett hva jeg gjorde ".


Aldri noe feil med rormann i dårlige stunder. At gubben alltid setter seg langt nede i le i hard vind for å værne pipa har ingen innflytelse. Har aldri opplevd å se Roar sitte på rekka. Roar liker seg også godt ute på flankene når det blåser.


Men så, når det har gått riktig unna.


" Nei i dag gikk båten fort gitt, nesten ikke mulig å holde,n igjen, skjønner ingen tingen jeg, sto opp alt som var, bare fossa fra dem, jaggu gikk båten fort gitt, nei i dag var det gøy gitt."


Fortsatt aldri rormann som har gjort en god jobb, alltid båten.


Den Roar, den Roar, ingen andre har vel gjort så mye for Princessklubben og vært med på å skape så mye hygge. Alltid blid og rund mot alle, en kjernekar !!


Heldigvis vil han vel bli gjenganger som sekretær og kasserer til syn og hørsel blir borte. Hans vanlige bemerkninger før generalforsamlingen, " Nei nå får andre overta", er det samme som full aksept for gjenvalg. Hva skulle vel hans kjære Edle gjøre hvis det ikke var Princesspapirer på skrivebordet.


Den tradisjonnele høstfesten gikk av stabelen i oktober med fin deltagelse og topp stemning. Alle Solingklassens båteiere var invitert, og fra T.S. stilte formann Nils Erik Johansen opp. Han lovet at T.S skulle ta problemet med banelegging meget alvorlig.


På festen ble også årets Princess avgjort. Hvem andre enn 4,ern kunne få trofeet. Rolf Eriksen/ Arne Kjellsen har stilt i hver eneste regatta, og ledet tirsdagscupen til over sommerferien. Stor jubel!


Når dette skrives 12. desember har budskapet om Nils Eriks bortgang slått ned som en bombe. De fleste av Princessklubbens medlemmer fikk en hyggelig siste stund med denne kjernekaren. Få har vel levet slik for seilsporten og Tønsberg Seilforening som han. I en tid eiet han også en Princess, og senere har Princessklubben alltid stått hans hjerte nær.


Gleden var stor når han overtok roret i T.S igjen. Endelig var det en formann som ikke bare tenkte joller og havseilere. Forfatteren hadde en siste prat på telefon med Nils Erik bare to dager før han dro til London på sin siste reise. Nils Erik var ensom på slutten, savnet av kona var stort, og han følte seg ikke helt frisk. På invitasjon om å komme ut en tur før jul til litt gløgg og hyggeprat var svaret at det gjør jeg gjerne, takk skal du ha, det blir hyggelig.


Det blir et stort tap for seilforeningen, Nils Erik var vel den siste av de eldre gutta med karisma. Blåjakka, hvitskjorta og seilerlua var endel av Nils Erik. Vi som har hatt gleden av å ferdes på Fjærholmen i en menneskealder, forbinder nettopp denne uniformen som endel av seilermiljøet på vår kjære holme.


På generalforsamlingen møtte 28 og da det ikke var spesielle saker gikk møtet greit unna. Det ble besluttet å ha N.M. i Tønsberg i 1993, og søke Åsgårdstand i 1994.


Klassekaptein fikk i oppgave å nedsette en komitee for å fremkomme med ideer til bedre vedlikehold av båtene.


Det ble også besluttet å ha et møte med Solingklassen og regattasjefen i T.S. for å bedre baneleggingen i fremtiden.


Tanken på en tur til andre trebåtklubber som Drakegjengen i Ålesund tok form. Kansje en lagseilas?


Den som leser årsberetningen for 1993 får svaret !!


Det ble besluttet å supsidiere nok en båt, slik at klubben nu har hele kvoten på 20 som kreves for N.M. status i ordningen.


Valgene gav som resultat

Reidar Christoffersen formann

Roar Lauritzen, Berit Hjortesæther, Anne Kaalstad, Martin Rygh.


Til jul i år blir det nok en stor overraskelse i familien Juell i Oslo. Helen Wilhelmsen som hun het den gang hun eiet Nr. 1 fra 1971 til 1976 får Princess nr. 9 i gave av sin mann Ferdinand. De bor hele sommeren på Husøy i Helen,s far, Tom Wilhelmsens velkjente gule hus med den skjermede havna med lekter,n rett inn for tirsdagsregattaenes start. Hun får kort veg. Det blir moro å få en av de virkelige veteraneierne i Princess tilbake igjen. Hun deltok i lagseilasene mot Manhasset i 1973. Ikke vanlig å få seilsekk ut av nissens gavesekk.








Pizzakveld på byen

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 9. Apr 2017

Den 18.april inviterer Princessklubben, i tradisjon tro, til pizzakveld på byen. Alle medlemmer og æresmedlemmer er invitert til det som forventes å bli en minneverdig aften.

Arrangementet vil finne sted på Peppes Pizza i Tønsberg, klokken 19:00.

Vel møtt!






Klassisk havneregatta

Postet av PRINCESSKLUBBEN den 7. Apr 2017


Princessklubben, Tønsberg Seilforening og Aker Seil inviterer til en unik seileopplevelse i Tønsberg Havn. Dette blir seiling som publikumssport. Alle liker å se flotte klassiske seilbåter og arrangementet søker å skape blest om våre klassikere.Norge har en særdeles rik og stolt seiletradisjon og vi ønsker med dette å hedre denne.



3 båter.JPG


Arrangementet er åpent for følgende båter:

Andunge 12,5 kvm

BB11

Drake

Færdersnekke

Grimstadjolle

IOD

IOD Princess

Knarr

Kragerøtærne

Oslojolle

Seilkogg

I tillegg er regattaen åpen for meterbåtene og andre klassiske seilere. Disse vil seile i egen klasse etter KTK rating system. Andre klassiske seilbåter kan meldes på etter forespørsel


Sted: Tønsberg Havn

Tid: 19. August 2017 Første start går 12:30


SCHR er en seilas som går i en kombinert bane med start inne i Tønsberg havn og med løp ut byfjorden og i Vestfjorden. Banen legges med hensyn til kappseilasen og med hensyn til publikum. Det vil bli start vending og målgang inne ved honnørbrygga.


PÅMELDING

Båter som skal kappseile må ha gyldig påmelding, betalt startavgift og fullført registrering hos organiserende myndighet. Normal påmelding skjer på Seilmagasinets hjemmesider. Startkontingenten skal være kr. 500,­ for alle klasser. Påmeldingsfristen er 1. August 2017 kl 24:00.


REGISTRERING, KONTROLL OG FORSIKRING.

Alle båter må ha gyldig ansvarsforsikring og kunne forevise forsikringsbevis. Seilere med ”særskilt sykdomsrisiko” skal underrette arrangøren om dette. Teknisk kontroll i henhold til klassebestemmelsene kan bli utført før og etter seilasene. Seilingsbestemmelsene vil bli utlevert ved registrering. De vil også være tilgjengelig på www.princessklubben.no


TIDSPROGRAM FOR KAPPSEILASENE

01. 08. 2017 kl 24:00 frist for påmelding.

19. 08. 2017 12:15 oppmerksomhetssignal

12:25 Startprosedyre første start.

Seilasen avbrytes senest klokken 18:00.


KLASSER

Det seiles i klasse på minimum tre båter. Hvis det er færre båter påmeldt i en klasse slås de sammen og seiler i turklasse eller etter det gamle lyssystemet.


BANEOMRÅDE

Baneområdet ligger i Byfjorden og Vestfjorden Tønsberg . Banene er angitt i banekart. Banen kan avkortes ved sted valgt av regattakomite.


PREMIER

Det vil bli 1/3 premiering i hver klasse.


ANDRE OPPLYSNINGER

Det blir premieutdeling etter seilasen i ???? restaurant. Oppmerket området rundt honnørbrygga er reservert for deltakere av SCHR


SPØRSMÅL RETTES TIL:

Birger Sevaldson : 91189544 birger.sevaldson@aho.no